Verkstedet

Keramikkverksted har blitt til et hageverksted de par siste åra. Nå står det et par jordfabrikker på gulvet, en dunke med kompostering, noe jord jeg tok fra buskaset bak skuret som jeg skal prøve ut som såjord. Rundt om er frø jeg samla i fjor og noe jeg fikk av mutter, mulig jeg ikke har lagra dem på riktig måte, så jeg for bare se hva jeg får til å spire til våren. Samler på navnelapper fra planter jeg har kjøpt og planta for å ha en slags oversikt…

Vinnesengen 12. mars

På permakulturkurset til Jen skulle vi observere solforholdene på tomta. I dag har jeg sett hvor snøen smelter først. Det er særlig under og rundt trær det smelter først. F.eks rundt den store blodbøka. Der blir det jo veldig skyggefullt utover sommeren, så kanskje det passer å plante flere vårgrønnsaker der og sånt som ikke liker for mye varme om sommeren, som salat. Og så blomsteløk som krokus. Hugelbed og plantekasser har også smelta frem før enn andre ting.

Biokull

Inspirert av Anders Nerdrum, datsja.no, satte jeg fatter på ideen å produsere biokull til bruk i hagen for meg. https://youtu.be/NjXNSP5L9VQ Vi prøvde først med en kakeboks, men den brant i stykker etter et par ganger i vedovnen. Så da kjøpte jeg en matboks i blikk og den har fatter brukt i to år. Nå ønsker han seg en større blikkboks. Biokullet lader jeg med bokashivann eller gullvann, graver ned, har i komposten. Noe har vi bånn av bokashibøtta.

Vinterobservasjon Februar 2023 Vinnesengen

Jeg har vært med på et lite introduksjonskurs i permakultur, Design din egen permakulturhage, med Jennifer McConachie ( https://www.earthmentorme.com/ ), og en av oppgavene var å observere området man skal plante og dyrke på nøye. Himmelretninger i forhold til landskapet, eksisterende beplantning, ting man bør finne ut av før man lager sin design for området som vann, vind, jordsmonn, herdighetssone og masse mer.
Herdighetssonen er H4.
Her er noen bilder av tomta. En østvendt skråning ned mot en bekk. Noen gamle epletrær (glasseple, Åkerø og Sæfteholm). Kratt langs bekken. For to år siden planta jeg 3 pæretrær (Gråpære, Anna og …..), et par rabarbra (Victoria og Raspberry ….), solbær, blåbær(Patriot og ….) og bjørnebær. Og noen Svartsurbærbær Moskva og 1 Svarthyll. Forrige sommer planta jeg to epletrær (Katja og Rød Gravenstein) kjøpt på hagesenter og 4 små epletrær (Torstein, Signe Tillisch, Sonja og Øydvin) jeg fikk med fra podekurs på Lier bygdetun, et pæretre (Broket juli) 1 morell og 2 plommetrær (Victoria og Reine Claude d Oulins), flere stikkelsbær, solbær og rips. Og jeg sådde rabarbra (Glaskin perpetual) og jeg fikk frem rundt 8 planter av den sådden som jeg planta på forskjellige steder for å finne ut hvor den trives best. Jeg planta forskjellige typer jordbær (Korona, Polka, Bravura og Ostara) og jeg dyrka fram en type fra frø (Grandian).

Piratantologi

Jeg opptaget plutselig at jeg er med i Kenneth Goldsmiths dikt 3,785 Page Pirated Poetry Anthology fra 2008. Navnet mitt er blant de 3164 poetene som er ramsa opp, utdrag fra ca midt på lista:

Walt Whitman, Nic Sebastian, Elizabeth Treadwell, John Phillips, Michael Haeflinger, Karen, C Mehrl Bennett, Michael Hays Sanchez, Henry Edwards, Jeremy James Thompson, Jeffrey Ethan, Lisa Lorenz, Sukhdev Sandhu, Norma Cole, Courtney Rydel, Nina Svenne, Robert Zaller, Kirby Olson, Frank Wilson, Changming Yuan, Justin Audia, Janet Holmes, Federico Garcia Lorca

Men pdf-en til selve antologien er ikke å finne… så jeg får ikke sett hvilket dikt jeg skulle ha skrevet.

Why teach literature, anyway?

I et foredrag fra 2009 snakker Marjorie Perloff omkring temaene hvorfor undervise i litteratur, og hvorfor lese skjønnlitteratur. Hun sier at lesing beriker livene våre, åpner oss for andre verdner og vi kan forstå andre, men lesing gjør oss ikke nødvendigvis til bedre mennesker.
Det vi lærer noe om gjennom å lese litteratur, er forskjell (differance). Vi lærer at ikke alle er like. Skjønnlitteraturen lærer oss noe annet om mennesket enn vi kan lære fra sosiologien eller antropologien, som søker å forstå mennesket på gruppenivå.
I foredraget snakker hun Obamas selvbiografi Dreams from My Father (2004)  og forklarer at hvis the Clintons hadde lest boka, og ikke bare blitt briefet om Obamas bakgrunn, hadde the Clintons kanskje ikke undervurdert Obama, og Hilary hadde kanskje vunnet nominasjonen som demokratenes presidentkandidat til 2008-valget. Nå var det jo ikke dumt at det ble Obama, men Perloff får forklart hvor viktig det er å lese…

Verdens poesidag!

UNESCO first adopted 21 March as World Poetry Day during its 30th General Conference in Paris in 1999, with the aim of supporting linguistic diversity through poetic expression and increasing the opportunity for endangered languages to be heard.

Lenke: http://www.unesco.org/new/en/poetry-day 

Feire f.eks. dagen med å høre vinneren av Nordisk råds litteraturpris for 2016, poeten Katarina Frostenson, lese noen av sine dikt her: http://podpoesi.nu/poeter/katarina-frostenson/ eller les den fantastiske boka hun fikk prisen for: Sånger och formler.