«Norsk skole er ikke lagd for gutter»

En nyhetsmelding fra ntb har blitt publisert i diverse medier (feb.2017), bl.a. på nrk under denne forferdelige overskriften. Bakgrunnen for nyhetsmeldinga er statistikk om spesialundervisning.

Dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning i grunnskolen i år. Forskere gir skolen skylda for at gutter blir hengende etter.

Forskeren Peder Haug ved Høgskulen i Volda sier «Den enkleste forklaringen er at undervisningen passer bedre for jenter enn for gutter».

Hm, det var vel en veldig enkel forklaring… Men Haug har sikkert en mer utførlig begrunnelse for et slikt synspunkt.

I et foredrag på konferansen Dansk i Mange Retninger,2015, tar Sylvi Penne også opp dette temaet: «Hvorfor er Salima så flink på skolen, og hvorfor har Mads bare lyst til å gi opp?». Utgangspunktet for foredraget var funn fra en evaluering av Kunnskapsløftet ang. om Kunnskapsløftet hadde gitt resultater i målet om å utjevne sosiale forskjeller:  For store forventninger?, rapport fra NOVA (2011). Rapporten viste f.eks. «en svak økende karakterforskjell mellom jenter og gutter», hvor guttene taper, men begge kjønn hadde litt økte karakterer. Hva skal vi gjøre med det at forskjellen mellom gutter og jenters skoleprestasjoner øker? Penne bruker James Paul Gees fire identitetsaspekter for å forklare elevenes forskjellig tilnærming til læring. I sin forskning har hun funnet at de elevene som ikke henger med på skolen, har problemer med å gå inn i en I-identitet: institusjons-identitet, altså de har ikke forståelse for hva elevrollen er og går ikke inn i den. Derfor får de store problemer med å komme på innsiden av de forskjellige fagdiskursene som skolen består av.
James Paul Gees fire ulike identitetsaspekter for en og samme person (etter Penne):

  • N-identitet: Naturgitt identitet (tvilling, kjønnsaspekt o.l.)
  • D-identitet: Diskurs-identitet (hverdagsspråket som utvikles sammen med familie og nærmiljø)
  • A-identitet: Affinitets-identitet (interesseidentitet som deles i spesielle grupper. Det kan være som feminist, miljøforkjemper, rapper, gjengmedlem og lignende).
  • I-identitet: Institusjons-identitet (autoritetsstrukturer i institusjoner, lærer på en skole, elev på en skole, lege på et sykehus, pasient på et sykehus, altså en posisjon i en kontekst).

Hun trekker inn noen poeng fra Jean Twenges bok Generation Me for å få et generasjonsperspektiv på problematikken, og det som er typisk for situasjonene for dagens unge, også kalt millennials, er f.eks. at populærkulturen har blitt normativ, at det er uklare grenser mellom individ og institusjon/autoritet, at det i skole/lærekontekster er det vekt på «mene», ikke «lære», at skolens «innhold» stadig er oppe til diskusjon og at det er elevene som definerer hva som er «unødvendig» å lære.
Se på foredraget til Sylvi Penne! Det kommer ikke med den enkleste forklaringen på problemet med at mange elever ikke finner seg til rette i skolesystemet, men det spørs om ikke komplekse problemer også trenger komplekse forklaringer.
Men så: hvordan løse problemet…?

, ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: